Sweetiepie`Angelina


Herman

Han Herman fikk vi i juni 2004. En kjempeherlig katt med en stor personlighet. Han var en rakker når han var en kattunge. Stakk av et par ganger og var heller ikke glad i gå på do i kassen sin. Bedre uttafor. Men det vart bedre etterhvert.

Herman måtte flytte fra oss i 2006 da vi ikke fikk lov til å ha mer en 1 katt. Mora til han Steinar tok han til seg, men det gikk ikke så bra siden hun da hadde 3 katter fra før. Ved et uhell klarte han å snike seg ut av veranda døren og stikke av etter et par uker. Vi hadde også selfølgelig glemt å skrive navn og nummer på halsbandet hans.

Vi leite masse, men fann han aldri. Etter 2 uker vekke så kom det et innlegg i sunnmørsposten av en mann som hadde kjørt på en katt med grønt halsband m/bjelle på men ingen navn og nummer. Han hadde blitt kakket for han hadde vert så hardt skadet og lagt fint i grøftekanten i tilfelle eigeren ville ha tak i han. Vi for og leita, men fann han aldri. Jeg var så sint fordi han ikke hadde blitt levert inn til vetrinæren. Og berre lagt i grøfta. Desverre kunne vi ikke ringe til han som hadde lagt inn annonsen i og med det var anonymt. Alle sammen var lei seg for at det skulle ende slik.

Etter en mnd tid så ringte mora til han Steinar og fortalte om en lapp som hang på Meny Lerstad om en katt som ville heim. Han hadde grønt halsband m/bjelle på men ingen navn og nummer. Vi ringte, tok turen dit...og der var han Herman. Trudde nesten han hadde stått opp fra De døde. Vi var så glade etter å ha funnet han igjen. Han var i fin form, eneste var at halen var nesten pelslaus, så hva som har skjedd der vet vi ikke. Om det er han som er blitt påkjørt, kakket og lagt i grøftekanten. Og at han kanskje overlevde alt dette.

Vi tok han med hjem til oss og hadde han der et par uker før vi igjen prøvde å flytte han ut til mora has Steinar igjen. Han var mer kjent der, men likte seg ikke. Etter nærmare 2 uker så hadde vi han ut og han var der i starten, men han fann fort veien opp til det eldre ekteparet som hadde passet på han. De sa då at de kunne ha han til vi fikk kjøpt oss leilighet. Og der har han budd siden og blitt såå bortskjemt.

Vi hr vert og besøkt han av og til og han har det så godt der, han får servert rå kjøttdeig og hjortebiff. Så han har blitt en gansge så stor og staut kar. Han hater også de rosa sportsidene som følger med i VG. De går han laus på og river det i biter.

Han Herman har flyttet til det eldre ekteparet for god, fordi han har det så utrulig godt og de har blitt så glade i han, og med alt det vonde han opplevde ifjor så ville ikkje vi påføre han mer så vi gjor det vi mente var best for han. Men vi kommer til å passe han når de er bortreist og det synst vi er koselig

 

 

 

 

 

 

Create a Free Website